ET NYTT FAMILIEMEDLEM TIL FRUSTRASJON ELLER GLEDE
En fantastisk spennende og opplevelsesrik tid er begynt. En tid som vil preges av mye kos, glede og latter, men til tider også fortvilelse. Det er et stort ansvar du har påtatt deg, både overfor den lille valpen og overfor dine omgivelser. Valpens mor og jeg som oppdretter har gjort alt vi kan for at denne lille valp skal få en god start på livet. Valpen er et emne som det er opp til deg og din familie å forme. Den lille skal i løpet av kort tid utvikles til et familiemedlem som passer hos akkurat dere. Valpeperioden er uten tvil svært krevende, og det er viktig at dere allerede fra første dag begynner et målrettet arbeid for en god fremtid sammen med hunden.
GENERELL GRENSESETTING/LEDERSKAP
Grunnlaget for all vellykket hundeoppdragelse er at du er konsekvent. Det du ikke vil at hunden skal gjøre som voksen skal den heller aldri få lov til å gjøre som valp. Unnskyldninger som "den er jo så liten og søt" eller "bare for en gang skyld" vil resultere i en frustrert og utilpasset hund. Den vil ikke skjønne at å sove i sofaen og senger er tillatt når den er tørr og ren, men totalt forbudt når pelsen er full av sand og leire. En hund vil heller ikke fatte hvorfor godbiter serveres ved bordet kun på julaften, eller ved andre spesielle anledninger, mens ellers i året blir den straffet for å tigge. Tenk nøye gjennom hva du vil tillate din hund som voksen. Et godt råd - forestill deg den lille i full voksen størrelse og sett grensene deretter. Husk at all korrigering må skje i gjerningsøyeblikket, for at den skal skjønne at det den gjør er galt. Prøv så langt det er mulig å sette deg inn i valpens situasjon. Den vil ikke forstå at det er forskjell på å knase litt på fars gamle tøfler og de klunkende nye skinnstøvelene til mor. All gnaging på annet enn egne leker, er NEI. Bruk " NEI" i et mørkt og bestemt tonefall for å korrigere uønsket adferd. ROS med en gang du får respons i et annet og vennligere toneleie. Får valpen et inntrykk at du er usikker vil den kunne se en mulighet til å få viljen sin. Ikke glem at hunder er et flokkdyr, og det er av største betydning at hunden ikke er i tvil om at den er nederst på den sosiale rangstigen. Det er ikke snakk om at den skal kues, tvert i mot, en hund som kjenner sin posisjon i flokken vil føle seg trygg og veltilpasset. Enkle lederskapsøvelser som du kan benytte fra første stund: Du tar på deg yttertøyet før hunden får på bandet, du går alltid ut og inn av ytterdøra først, den får ikke spise før du gir klarsignal, får ikke hoppe ut av bilen før du gir beskjed etc....valper elsker kontakt og blir gjerne med OVERALT hvor du er! En øvelse bør du imidlertid utføre: valpen kommer til deg for å få "kos" - og du avviser den, for så etter noen minutter, rope valpen til deg og gi den "kos" - da er det du som leder som tar initiativ...og ikke valpen som "ber" deg om å kose..
FORING
Jeg anbefaler at du bruker samme for som jeg har benyttet til valpen den første tiden, du får med en liten sekk av meg. Ønsker du av ulike årsaker å bytte for så finn et for som passer din hund - og hold deg til dette. Å bytte ofte mellom ulike forprodusenter resulterer gjerne i pelsavfall og varierende mage. Skal du bytte til en annen forprodusent kan det derfor lønne seg å blande foret halvt om halvt en stund. Gjennom en hunds liv må imidlertid både mengde og type (valp, junior, voksen, senior) for endres. Jeg sender med foringsliste for valpen. Mengden mat tilpasses din valp, bare husk at valpen ikke må bli for tykk. Skal valpen ha melk skal denne være syret. Gi ikke søt melk til en hund. Sørg alltid for at hunden har tilgang til en skål med friskt vann. Mosjoner aldri en hund rett før eller rett etter et måltid.
MOSJON
Man bør unngå for mye mosjon før valpen fyller 8-10 måneder. Unngå i største grad trapper og hopp. Ikke sykkelmosjon før 12 måneder, begynn med 10 min og øk deretter gradvis. Hunden bør løpe minst mulig på asfalt og kun i trav ved siden av sykkelen. Den aller beste mosjonen får hunden når den løper fritt i skogen på varierende underlag. Svømming er også en flott mosjonsform som jeg benytter mye til mine hunder - og de elsker vann! For en valp er det nok mosjon å leke med jevnaldrende. Jeg møter ofte valpekjøpere som (forståelig nok) gleder seg til lange turer med valpen og som derfor blir veldig skuffet når jeg forklarer at en valp ikke skal mosjoneres. Mitt råd er da å ta med valpen et LITE stykke inn i skogen (de første månedene kan du bære, eller ha valpen i ryggsekk på magen) her setter du deg ned med en termos kaffe- mens valpen fritt kan leke rundt. Her kan dere også trene innkalling (se eget avsnitt), spre litt godbiter utover bakken og la hunden bruke nesa (og hodet !) til å finne disse. Lek gjerne litt gjemsel med hunden også. Og jeg lover : mange og lange turer skal det bli mange av framover . En liten rettesnor vedr. turgåing: 3 mndr. - 10 min. gange, 5 mndr. - 20 min. gange, 7 mndr. - 40 min. gange 9 mndr. - 60 min. gange. En flat elsker alle og spesielt DEG så legger du ut på langtur, ja da følger den etter.
LØFTING
Løft ALDRI en valp etter forbena, men legg en hånd under brystet på den og støtt bakkroppen med den andre. Løft opp og hold valpen godt inntil deg. Vær oppmerksom på at valpen gjerne kaste seg bakover og vrir seg når den blir løftet opp. Små barn bør ikke løfte valpen.
MARKKUR
Valpen har fått markkur hos meg ved 1-3-5 og 7 ukers alder. Den skal ha en ny kur ved 3. mndr alder. Valper har ofte mark, så det første året kan du avmaske den ca 4 ganger, ofterer om påvist mark. Voksne hunder avmaskes regelmessig 1-2 g pr år, i tillegg ved påvist mark.
RENSLIGHET
Helt fra første dag man får valpen i huset skal man gå inn for å få den stueren. Hunder er av natur renslige, så det er faktisk opp til deg hvor lang tid det tar å få valpen til å gjøre sitt fornådene ute. En liten valp har ikke evne til å "holde" seg over lengre tid. Må den, så må den FORT. Ta den ut med en gang den har spist og sovet + en rekke andre ganger....ROS masse når den har gjort fra seg ute. Belag deg allikevel på å tørke tisseflekker de første ukene, det er ikke alltid man rekker ut. Større ting er det lettere å få en viss kontroll over. Begynner valpen å gå i sirkler, evt, småpipe, løft den straks opp og bær den ut. Snart vil den skjønne poenget med å gjøre fra seg ute i stedet for på stueteppet. Straff ikke en liten valp hvis det går galt inne, ta på deg skylden for at du ikke har vært flink nok til å lufte den. Med alderen vil valpen få større kontroll, og vil kunne "holde" seg over lengre perioder. Det kan være lurt å finne en fast "tisseplass" ute.
VALPEBITING
Perioden fra valpen kommer i huset til den feller tenner 3-4 måneders alder kan være en slitsom tid for mange. De små, spisse valpetennene henger seg opp i alt og alle. Spesielt familiens småbarn får gjennomgå. De leker med valpen, den blir ivrig og begynner å bite - resultatet = tårer og gråt. Vel, noen tårer må man være forberedt på hvis man velger å skaffe seg valp før barna er så store at de selv kan irettesette den. Valpers lek fra valpekassen består av bjeffing og småbiting. Alle valper har en periode hvor alt skal oppleves gjennom munnen. Koser man med den, biter de deg i fingrene, kaster de seg over deg og tar tak i genser, bukse, sko, eller hva du måtte ha på deg iverig bitende, men ikke aggressivt, kun fordi de vil leke. Slik forsetter valpen når den kommer til sitt nye hjem, men trøst deg med at bitingen lar seg kontrollere. Har du tatt valpen på fanget for å kose med den og den begynner å bite, si et klart "NEI". Klapp videre med en gang bitingen opphører. Forverrer det seg derimot, sett den ned på gulvet og overse den. Kaster den seg over dine nakne tær, såsi bestemt "NEI". Avled gjerne med å gi den en av sine egne leker. Skulle valpen virkelig få "anfall" og kaste seg over deg ......så er det faktisk lov å spontanreagere. Bøy deg ned og løft den lille opp fra gulvet under haken og si et klart "NEI". Avstraffelsen skal være over i løpet av sekunder, og gjør du det riktig vil valpen fort skjønne meldingen. For all del ikke få dårlig samvittighet etterpå og trøster du den ulykkelige sjel har hele seansen vært fullstendig bortkastet. Så fremst avstraffelsen skjer i gjerningsøyeblikket og den ikke er langvarig, er et slikt utbrudd riktig sunt en gang i mellom. Hvis man noen gang har vært vitne til en valpemor som setter på plass sitt avkom, skjønner man at en utagering i ny og ne kan være på sin plass. La valpen tydelig forstå at det er "NEI" å bite på alt annet enn sine egne leker. Den vil sikkert prøve seg, det er mange fristelser for en liten valp.Vær konsekvent, korriger den hver gang den setter tennene i noe som ikke er valpeleker, og gi den heller noe som er "lov" å ha i munnen - og gi masse ROS. Sørg for å ha mange "leker" og "bein" som valpen kan bytte på. Biter den etter hendene dine når du vil klappe og kose, kan det være smart å gi den en leke å holde i munnen. En apporterende hund elsker jo å bære ting i munnen!
EN TRYGG HUND = EN LYKKELIG HUND (og familie)
BÅNDTRENING
Alle hunder må lære å gå pent i bånd - dessverre har altfor mange ikke lært det. Hunden skal ikke når du har den i bånd:
- Slepe deg rundt på tur.
- Virre rundt i dine ben.
- Gjøre plutselige og uventede utfall.
Men den skal GÅ… PENT VED DIN VENSTRE SIDE I LØS LINE.
Det er ikke snakk om en hund som går klistret til venstre kne, kun en hund som ikke drar deg overende. Båndtreningen starter - som alt annet, med en gang valpen kommer i huset. Begynn med å ha halsbåndet på noen korte stunder hver dag. Når den verste kløingen og krafsingen er unnagjort, og valpen har akseptert at halsbåndet ikke er til å få av, kan du ta den med ut og kneppe på den en line. Kjetting er ikke behagelig å holde i og absolutt ikke nødvendig på et flat. Valpen skal ikke få lov til å bite i båndet uansett. Prat oppmuntrende med den og lokk den med deg. Dra for all del ikke valpen etter deg, situasjonen må ikke på noen måte oppleves som traumatisk for den lille. Lokk valpen med deg, i en vennlig og positiv tone, bruk gjerne en godbit for å lokke den med deg. Hvis den protesterer vilt, overbevist om at den blir kvalt, så sett deg ned og snakk beroligende til den. Snart vil den forstå at det ikke er det minste farlig å være koblet. Det tar ikke mange dager før valpen forbinder kobbelet med "nå skal vi på tur" og blir yr og glad når du tar frem båndet. Glemt er den første skepsisen, nå kan ikke båndet komme fort nok på... Tiden er inne for den mer strukturerte treningen. Pass på å holde valpen på din venstre side, den skal ikke vimse rundt deg. Beveger den seg over på feil side, skal du si "NEI" og rolig geleide den over på riktig sted og rose den. Vær konsekvent, vanen alltid å gå på venstre side blir fort innarbeidet. Alt vil være spennende for en liten valp. Ivrig trekker den deg bort til stolper, gresstuster, et fremmed menneske, et sjokoladepapir som flagrer osv...., for å snuse og undersøke. IKKE la deg trekke med, husk at det er du som skal bestemme fart og retning - - ALDRI valpen (den må i alle fall ikke få det inntrykket). Ros selvfølgelig når eleven går pent i slakt kobbel.
INNKALLING
Jeg lærer alltid alle valpene å komme på fløytesignal - dette kan valpen fra når du henter den hjem. Dere får også med dere 1 fløyte fra meg. HUSK å holde dette ved like - det er veldig viktig. To korte "pipp" i fløyta betyr "kom".
Forskjellen på å være hundeeier og være lykkelig hundeeier er å ha en hund man kan kalle inn. Jeg mener dette er det første og det aller viktigste du lærer hunden din. Hvor mange ganger har du ikke sett - og hørt hundeeiere gå gjennom hele følelsesregisteret fra kjekk kommando - tryglende bønn - rasende sinne for å ende opp ydmyket ventende med et bånd i hånden. - Mens hunden leker sisten og aldri kommer nærmere enn 2 meter vel vitende om at det er den som har overtatt kommandoen. Det gjorde den i 3 måneders alderen da eieren tenkte at innkalling - det kan vi lære hunden vår en annen gang...."en annen gang" er med EN gang du får valpen i huset. En valp på 8 - 10 uker er svært avhengig av sin eier, og med dette som utgangspunkt har du alle muligheter for å oppnå den kontakt som er en forutsetning for kommunikasjon og læring. Ikke vær redd for å slippe den lille, tvert i mot, la den gå mest mulig fri. Foreløpig vil valpen være redd for at du skal bli borte og derfor ganske sikkert holde seg i nærheten. Når den har kommet litt unna deg, påkall dens oppmerksomhet og løp FRA den. I full fart vil den sette etter sin flokkleder. ROS masse og la den komme HELT inntil deg før du lar den gå fri igjen. Husk at det skal ALLTID være hyggelig å komme og valpen skal ALLTID komme helt inn til deg. Du skal kunne rose den, klappe den, for så å la den løpe løs igjen. Rop aldri på valpen når du ser den er opptatt med noe som er kjempespennende. Vent til du skjønner at kontakt kan oppnås og sjansen for at valpen kommer er stor. Ikke stå rett opp og ned mens du roper valpens navn femhundre ganger, du oppnår ingenting annet enn en hund som gir blaffen i å komme. Hunden vil hele tiden kunne lokalisere hvor du er, uten selv å måtte gjøre en innsats. Rop ikke valpens navn mer enn to ganger. Hvis du da ikke får respons, må du finne på noe annet. Vær apekatt, klapp i hendene - finn på noe morsomt. Ikke vær redd for å dumme deg ut. Når du får respons, rop navnet mens du løper vekk og ros selvfølgelig når poden da kommer styrtende etter. Skulle du - til tross for apekattfakter - allikevel ikke oppnå kontakt, så gå rolig bort og påkall dens oppmerksomhet. Gjør ikke den feilen å KOBLE den, da har du avbrutt "treningen" uten å oppnå det ønskede resultat. Lokk den med vennlige ord, men skulle den da gjøre et forsøk på å bråsnu og stikke tilbake til dette som var så spennende, så brøl "NEI" i et tonefall som ikke tåler motsigelser. Valpen vil sikkert bli temmelig forskrekket over dette plutselige utbruddet - og skjønne alvoret i situasjonen. Gjør så om stemmeleie og rop den til deg i en hyggelig tone ( eller blås 2 korte pipp i fløyta). Ros den med en gang den igjen skifter retning (mot deg).
La valpen gå mest mulig løs, først på steder hvor du kan trene innkalling relativt uforstyrret - senere tar du den med på områder hvor andre hunder ferdes. Innkalling er viktig å kunne for enhver hund, og man må legge mye arbeid i denne treningen. Belønn med godbiter. Jeg har alltid godbiter i lomma, selv til voksne hunder. På tur kaller jeg inn hundene flere ganger for så å la de løpe fritt igjen.
HJEMME ALENE
Alle hunder må venne seg til å være alene hjemme over kortere eller lengre tid, men tilvenningen må skje gradvis. Start så tidlig som mulig, så fort valpen har blitt litt husvarm. Sørg for å innarbeide gode rutiner slik at den får et "søvnmønster" da er det lettere å trene "hjemme alene" i disse periodene. Skulle den pipe og bli urolig, så tilkjennegi at du ikke er langt unna. GÅ… FOR ALL DEL IKKE TIL VALPEN OG TRØST DEN, men vent noen minutter før du går inn i rommet. Valpen blir sikkert kjempeglad for å se deg, men prøv å overse den, lag i alle fall ikke en tåredryppende gjensynsscene det resulterer bare i at valpen oppfatter situasjonen svært opprivende. Øk intervallene etterhvert, men pass på å gå fra valpen når den er rolig og avslappet. Ha radioen på slik at det er litt "liv" i huset, da blir heller ikke lyder fra utsiden av huset så fremtredende. Når den blir trygg på at du ikke blir borte for alltid, vil den legge seg å sove. Det kan ta tid å lære en hund å være alene, men ikke gi deg... En liten valp kan ikke være alene i timevis, den trenger din nærhet for å bli trygg. Selv om en valp ikke hyler og piper når den er alene, vil etter all sannsynlighet den oppsparte energien/utryggheten resultere i tygging og ødeleggelser, samt diverse visittkort på gulvet. En voksen hund som får nok mosjon og stimuli kan derimot være alene i 6 - 7- 8 timer.
AKTIVISERING
Mosjon og aktivitet er av største betydning for en hunds velbefinnende. En veloppdragen hund som lever i harmoni med sin familie og sine omgivelser, er en glad hund i god psykisk balanse. Som liten trenger valpen masse søvn, og det er svært viktig at den ALDRI blir forstyrret mens den sover. Resultatet kan bli en stresset og utilpass hund. Ikke kav og mas med valpen når den er våken. La den selv få bestemme tempoet. Aktiviser den gjerne gjennom kos og trening, men la det foregå i rolige former. Vær bevisst på hvordan du leker med valpen. Pinner og ballkasting er FORBUDT!. Flatten er en apportør - jeg oppfordrer alle til å trene apportering - det er gøy ! Men bruk en dummy til dette (den er også fin å bruke i vann), du får med en valpedummy av meg. Pinner finnes overalt og en pinnegal hund er IKKE gøy! Med en dummy er det du som leder som tar inititiv til aktivitet og det er du som avslutter aktiviteten. Unngå for all del enhver form for "drakamp". Valpen vil bli svært oppkavet og gjerne begynne å knurre og bjeffe, samt at dette også er den raskeste og sikreste måten å ødlegge en god apportør på. "Drakamp" er svært uheldig og må ikke forekomme......Delta på valpekurs og gjerne også et dressurskurs, gjerne et retrieverkurs med apporteringstrening.. Det er svært lærerikt både for deg og hunden. Valpekurs fra 4 måneders alder er et "must". Ha et aktivt forhold til hunden din..... Mulighetene er mange, bruk fantasien....Alt fra å bære avisen inn fra postkassen til å trene jakt, spor, lydighet, agility er arbeid som du og hunden gjør SAMMEN. La den løse oppgaver.
Vi har gratis treninger/samlinger for valpekjøpere her hjemme hos oss, men jeg anbefaler alle å gå et valpekurs/dressurkurs først. Hunder elsker å jobbe og en hund som blir stimulert både fysisk og psykisk er en lykkelig hund...
JEG ØNSKER DERE MASSE LYKKE TIL !!!!
En fantastisk spennende og opplevelsesrik tid er begynt. En tid som vil preges av mye kos, glede og latter, men til tider også fortvilelse. Det er et stort ansvar du har påtatt deg, både overfor den lille valpen og overfor dine omgivelser. Valpens mor og jeg som oppdretter har gjort alt vi kan for at denne lille valp skal få en god start på livet. Valpen er et emne som det er opp til deg og din familie å forme. Den lille skal i løpet av kort tid utvikles til et familiemedlem som passer hos akkurat dere. Valpeperioden er uten tvil svært krevende, og det er viktig at dere allerede fra første dag begynner et målrettet arbeid for en god fremtid sammen med hunden.
GENERELL GRENSESETTING/LEDERSKAP
Grunnlaget for all vellykket hundeoppdragelse er at du er konsekvent. Det du ikke vil at hunden skal gjøre som voksen skal den heller aldri få lov til å gjøre som valp. Unnskyldninger som "den er jo så liten og søt" eller "bare for en gang skyld" vil resultere i en frustrert og utilpasset hund. Den vil ikke skjønne at å sove i sofaen og senger er tillatt når den er tørr og ren, men totalt forbudt når pelsen er full av sand og leire. En hund vil heller ikke fatte hvorfor godbiter serveres ved bordet kun på julaften, eller ved andre spesielle anledninger, mens ellers i året blir den straffet for å tigge. Tenk nøye gjennom hva du vil tillate din hund som voksen. Et godt råd - forestill deg den lille i full voksen størrelse og sett grensene deretter. Husk at all korrigering må skje i gjerningsøyeblikket, for at den skal skjønne at det den gjør er galt. Prøv så langt det er mulig å sette deg inn i valpens situasjon. Den vil ikke forstå at det er forskjell på å knase litt på fars gamle tøfler og de klunkende nye skinnstøvelene til mor. All gnaging på annet enn egne leker, er NEI. Bruk " NEI" i et mørkt og bestemt tonefall for å korrigere uønsket adferd. ROS med en gang du får respons i et annet og vennligere toneleie. Får valpen et inntrykk at du er usikker vil den kunne se en mulighet til å få viljen sin. Ikke glem at hunder er et flokkdyr, og det er av største betydning at hunden ikke er i tvil om at den er nederst på den sosiale rangstigen. Det er ikke snakk om at den skal kues, tvert i mot, en hund som kjenner sin posisjon i flokken vil føle seg trygg og veltilpasset. Enkle lederskapsøvelser som du kan benytte fra første stund: Du tar på deg yttertøyet før hunden får på bandet, du går alltid ut og inn av ytterdøra først, den får ikke spise før du gir klarsignal, får ikke hoppe ut av bilen før du gir beskjed etc....valper elsker kontakt og blir gjerne med OVERALT hvor du er! En øvelse bør du imidlertid utføre: valpen kommer til deg for å få "kos" - og du avviser den, for så etter noen minutter, rope valpen til deg og gi den "kos" - da er det du som leder som tar initiativ...og ikke valpen som "ber" deg om å kose..
FORING
Jeg anbefaler at du bruker samme for som jeg har benyttet til valpen den første tiden, du får med en liten sekk av meg. Ønsker du av ulike årsaker å bytte for så finn et for som passer din hund - og hold deg til dette. Å bytte ofte mellom ulike forprodusenter resulterer gjerne i pelsavfall og varierende mage. Skal du bytte til en annen forprodusent kan det derfor lønne seg å blande foret halvt om halvt en stund. Gjennom en hunds liv må imidlertid både mengde og type (valp, junior, voksen, senior) for endres. Jeg sender med foringsliste for valpen. Mengden mat tilpasses din valp, bare husk at valpen ikke må bli for tykk. Skal valpen ha melk skal denne være syret. Gi ikke søt melk til en hund. Sørg alltid for at hunden har tilgang til en skål med friskt vann. Mosjoner aldri en hund rett før eller rett etter et måltid.
MOSJON
Man bør unngå for mye mosjon før valpen fyller 8-10 måneder. Unngå i største grad trapper og hopp. Ikke sykkelmosjon før 12 måneder, begynn med 10 min og øk deretter gradvis. Hunden bør løpe minst mulig på asfalt og kun i trav ved siden av sykkelen. Den aller beste mosjonen får hunden når den løper fritt i skogen på varierende underlag. Svømming er også en flott mosjonsform som jeg benytter mye til mine hunder - og de elsker vann! For en valp er det nok mosjon å leke med jevnaldrende. Jeg møter ofte valpekjøpere som (forståelig nok) gleder seg til lange turer med valpen og som derfor blir veldig skuffet når jeg forklarer at en valp ikke skal mosjoneres. Mitt råd er da å ta med valpen et LITE stykke inn i skogen (de første månedene kan du bære, eller ha valpen i ryggsekk på magen) her setter du deg ned med en termos kaffe- mens valpen fritt kan leke rundt. Her kan dere også trene innkalling (se eget avsnitt), spre litt godbiter utover bakken og la hunden bruke nesa (og hodet !) til å finne disse. Lek gjerne litt gjemsel med hunden også. Og jeg lover : mange og lange turer skal det bli mange av framover . En liten rettesnor vedr. turgåing: 3 mndr. - 10 min. gange, 5 mndr. - 20 min. gange, 7 mndr. - 40 min. gange 9 mndr. - 60 min. gange. En flat elsker alle og spesielt DEG så legger du ut på langtur, ja da følger den etter.
LØFTING
Løft ALDRI en valp etter forbena, men legg en hånd under brystet på den og støtt bakkroppen med den andre. Løft opp og hold valpen godt inntil deg. Vær oppmerksom på at valpen gjerne kaste seg bakover og vrir seg når den blir løftet opp. Små barn bør ikke løfte valpen.
MARKKUR
Valpen har fått markkur hos meg ved 1-3-5 og 7 ukers alder. Den skal ha en ny kur ved 3. mndr alder. Valper har ofte mark, så det første året kan du avmaske den ca 4 ganger, ofterer om påvist mark. Voksne hunder avmaskes regelmessig 1-2 g pr år, i tillegg ved påvist mark.
RENSLIGHET
Helt fra første dag man får valpen i huset skal man gå inn for å få den stueren. Hunder er av natur renslige, så det er faktisk opp til deg hvor lang tid det tar å få valpen til å gjøre sitt fornådene ute. En liten valp har ikke evne til å "holde" seg over lengre tid. Må den, så må den FORT. Ta den ut med en gang den har spist og sovet + en rekke andre ganger....ROS masse når den har gjort fra seg ute. Belag deg allikevel på å tørke tisseflekker de første ukene, det er ikke alltid man rekker ut. Større ting er det lettere å få en viss kontroll over. Begynner valpen å gå i sirkler, evt, småpipe, løft den straks opp og bær den ut. Snart vil den skjønne poenget med å gjøre fra seg ute i stedet for på stueteppet. Straff ikke en liten valp hvis det går galt inne, ta på deg skylden for at du ikke har vært flink nok til å lufte den. Med alderen vil valpen få større kontroll, og vil kunne "holde" seg over lengre perioder. Det kan være lurt å finne en fast "tisseplass" ute.
VALPEBITING
Perioden fra valpen kommer i huset til den feller tenner 3-4 måneders alder kan være en slitsom tid for mange. De små, spisse valpetennene henger seg opp i alt og alle. Spesielt familiens småbarn får gjennomgå. De leker med valpen, den blir ivrig og begynner å bite - resultatet = tårer og gråt. Vel, noen tårer må man være forberedt på hvis man velger å skaffe seg valp før barna er så store at de selv kan irettesette den. Valpers lek fra valpekassen består av bjeffing og småbiting. Alle valper har en periode hvor alt skal oppleves gjennom munnen. Koser man med den, biter de deg i fingrene, kaster de seg over deg og tar tak i genser, bukse, sko, eller hva du måtte ha på deg iverig bitende, men ikke aggressivt, kun fordi de vil leke. Slik forsetter valpen når den kommer til sitt nye hjem, men trøst deg med at bitingen lar seg kontrollere. Har du tatt valpen på fanget for å kose med den og den begynner å bite, si et klart "NEI". Klapp videre med en gang bitingen opphører. Forverrer det seg derimot, sett den ned på gulvet og overse den. Kaster den seg over dine nakne tær, såsi bestemt "NEI". Avled gjerne med å gi den en av sine egne leker. Skulle valpen virkelig få "anfall" og kaste seg over deg ......så er det faktisk lov å spontanreagere. Bøy deg ned og løft den lille opp fra gulvet under haken og si et klart "NEI". Avstraffelsen skal være over i løpet av sekunder, og gjør du det riktig vil valpen fort skjønne meldingen. For all del ikke få dårlig samvittighet etterpå og trøster du den ulykkelige sjel har hele seansen vært fullstendig bortkastet. Så fremst avstraffelsen skjer i gjerningsøyeblikket og den ikke er langvarig, er et slikt utbrudd riktig sunt en gang i mellom. Hvis man noen gang har vært vitne til en valpemor som setter på plass sitt avkom, skjønner man at en utagering i ny og ne kan være på sin plass. La valpen tydelig forstå at det er "NEI" å bite på alt annet enn sine egne leker. Den vil sikkert prøve seg, det er mange fristelser for en liten valp.Vær konsekvent, korriger den hver gang den setter tennene i noe som ikke er valpeleker, og gi den heller noe som er "lov" å ha i munnen - og gi masse ROS. Sørg for å ha mange "leker" og "bein" som valpen kan bytte på. Biter den etter hendene dine når du vil klappe og kose, kan det være smart å gi den en leke å holde i munnen. En apporterende hund elsker jo å bære ting i munnen!
EN TRYGG HUND = EN LYKKELIG HUND (og familie)
BÅNDTRENING
Alle hunder må lære å gå pent i bånd - dessverre har altfor mange ikke lært det. Hunden skal ikke når du har den i bånd:
- Slepe deg rundt på tur.
- Virre rundt i dine ben.
- Gjøre plutselige og uventede utfall.
Men den skal GÅ… PENT VED DIN VENSTRE SIDE I LØS LINE.
Det er ikke snakk om en hund som går klistret til venstre kne, kun en hund som ikke drar deg overende. Båndtreningen starter - som alt annet, med en gang valpen kommer i huset. Begynn med å ha halsbåndet på noen korte stunder hver dag. Når den verste kløingen og krafsingen er unnagjort, og valpen har akseptert at halsbåndet ikke er til å få av, kan du ta den med ut og kneppe på den en line. Kjetting er ikke behagelig å holde i og absolutt ikke nødvendig på et flat. Valpen skal ikke få lov til å bite i båndet uansett. Prat oppmuntrende med den og lokk den med deg. Dra for all del ikke valpen etter deg, situasjonen må ikke på noen måte oppleves som traumatisk for den lille. Lokk valpen med deg, i en vennlig og positiv tone, bruk gjerne en godbit for å lokke den med deg. Hvis den protesterer vilt, overbevist om at den blir kvalt, så sett deg ned og snakk beroligende til den. Snart vil den forstå at det ikke er det minste farlig å være koblet. Det tar ikke mange dager før valpen forbinder kobbelet med "nå skal vi på tur" og blir yr og glad når du tar frem båndet. Glemt er den første skepsisen, nå kan ikke båndet komme fort nok på... Tiden er inne for den mer strukturerte treningen. Pass på å holde valpen på din venstre side, den skal ikke vimse rundt deg. Beveger den seg over på feil side, skal du si "NEI" og rolig geleide den over på riktig sted og rose den. Vær konsekvent, vanen alltid å gå på venstre side blir fort innarbeidet. Alt vil være spennende for en liten valp. Ivrig trekker den deg bort til stolper, gresstuster, et fremmed menneske, et sjokoladepapir som flagrer osv...., for å snuse og undersøke. IKKE la deg trekke med, husk at det er du som skal bestemme fart og retning - - ALDRI valpen (den må i alle fall ikke få det inntrykket). Ros selvfølgelig når eleven går pent i slakt kobbel.
INNKALLING
Jeg lærer alltid alle valpene å komme på fløytesignal - dette kan valpen fra når du henter den hjem. Dere får også med dere 1 fløyte fra meg. HUSK å holde dette ved like - det er veldig viktig. To korte "pipp" i fløyta betyr "kom".
Forskjellen på å være hundeeier og være lykkelig hundeeier er å ha en hund man kan kalle inn. Jeg mener dette er det første og det aller viktigste du lærer hunden din. Hvor mange ganger har du ikke sett - og hørt hundeeiere gå gjennom hele følelsesregisteret fra kjekk kommando - tryglende bønn - rasende sinne for å ende opp ydmyket ventende med et bånd i hånden. - Mens hunden leker sisten og aldri kommer nærmere enn 2 meter vel vitende om at det er den som har overtatt kommandoen. Det gjorde den i 3 måneders alderen da eieren tenkte at innkalling - det kan vi lære hunden vår en annen gang...."en annen gang" er med EN gang du får valpen i huset. En valp på 8 - 10 uker er svært avhengig av sin eier, og med dette som utgangspunkt har du alle muligheter for å oppnå den kontakt som er en forutsetning for kommunikasjon og læring. Ikke vær redd for å slippe den lille, tvert i mot, la den gå mest mulig fri. Foreløpig vil valpen være redd for at du skal bli borte og derfor ganske sikkert holde seg i nærheten. Når den har kommet litt unna deg, påkall dens oppmerksomhet og løp FRA den. I full fart vil den sette etter sin flokkleder. ROS masse og la den komme HELT inntil deg før du lar den gå fri igjen. Husk at det skal ALLTID være hyggelig å komme og valpen skal ALLTID komme helt inn til deg. Du skal kunne rose den, klappe den, for så å la den løpe løs igjen. Rop aldri på valpen når du ser den er opptatt med noe som er kjempespennende. Vent til du skjønner at kontakt kan oppnås og sjansen for at valpen kommer er stor. Ikke stå rett opp og ned mens du roper valpens navn femhundre ganger, du oppnår ingenting annet enn en hund som gir blaffen i å komme. Hunden vil hele tiden kunne lokalisere hvor du er, uten selv å måtte gjøre en innsats. Rop ikke valpens navn mer enn to ganger. Hvis du da ikke får respons, må du finne på noe annet. Vær apekatt, klapp i hendene - finn på noe morsomt. Ikke vær redd for å dumme deg ut. Når du får respons, rop navnet mens du løper vekk og ros selvfølgelig når poden da kommer styrtende etter. Skulle du - til tross for apekattfakter - allikevel ikke oppnå kontakt, så gå rolig bort og påkall dens oppmerksomhet. Gjør ikke den feilen å KOBLE den, da har du avbrutt "treningen" uten å oppnå det ønskede resultat. Lokk den med vennlige ord, men skulle den da gjøre et forsøk på å bråsnu og stikke tilbake til dette som var så spennende, så brøl "NEI" i et tonefall som ikke tåler motsigelser. Valpen vil sikkert bli temmelig forskrekket over dette plutselige utbruddet - og skjønne alvoret i situasjonen. Gjør så om stemmeleie og rop den til deg i en hyggelig tone ( eller blås 2 korte pipp i fløyta). Ros den med en gang den igjen skifter retning (mot deg).
La valpen gå mest mulig løs, først på steder hvor du kan trene innkalling relativt uforstyrret - senere tar du den med på områder hvor andre hunder ferdes. Innkalling er viktig å kunne for enhver hund, og man må legge mye arbeid i denne treningen. Belønn med godbiter. Jeg har alltid godbiter i lomma, selv til voksne hunder. På tur kaller jeg inn hundene flere ganger for så å la de løpe fritt igjen.
HJEMME ALENE
Alle hunder må venne seg til å være alene hjemme over kortere eller lengre tid, men tilvenningen må skje gradvis. Start så tidlig som mulig, så fort valpen har blitt litt husvarm. Sørg for å innarbeide gode rutiner slik at den får et "søvnmønster" da er det lettere å trene "hjemme alene" i disse periodene. Skulle den pipe og bli urolig, så tilkjennegi at du ikke er langt unna. GÅ… FOR ALL DEL IKKE TIL VALPEN OG TRØST DEN, men vent noen minutter før du går inn i rommet. Valpen blir sikkert kjempeglad for å se deg, men prøv å overse den, lag i alle fall ikke en tåredryppende gjensynsscene det resulterer bare i at valpen oppfatter situasjonen svært opprivende. Øk intervallene etterhvert, men pass på å gå fra valpen når den er rolig og avslappet. Ha radioen på slik at det er litt "liv" i huset, da blir heller ikke lyder fra utsiden av huset så fremtredende. Når den blir trygg på at du ikke blir borte for alltid, vil den legge seg å sove. Det kan ta tid å lære en hund å være alene, men ikke gi deg... En liten valp kan ikke være alene i timevis, den trenger din nærhet for å bli trygg. Selv om en valp ikke hyler og piper når den er alene, vil etter all sannsynlighet den oppsparte energien/utryggheten resultere i tygging og ødeleggelser, samt diverse visittkort på gulvet. En voksen hund som får nok mosjon og stimuli kan derimot være alene i 6 - 7- 8 timer.
AKTIVISERING
Mosjon og aktivitet er av største betydning for en hunds velbefinnende. En veloppdragen hund som lever i harmoni med sin familie og sine omgivelser, er en glad hund i god psykisk balanse. Som liten trenger valpen masse søvn, og det er svært viktig at den ALDRI blir forstyrret mens den sover. Resultatet kan bli en stresset og utilpass hund. Ikke kav og mas med valpen når den er våken. La den selv få bestemme tempoet. Aktiviser den gjerne gjennom kos og trening, men la det foregå i rolige former. Vær bevisst på hvordan du leker med valpen. Pinner og ballkasting er FORBUDT!. Flatten er en apportør - jeg oppfordrer alle til å trene apportering - det er gøy ! Men bruk en dummy til dette (den er også fin å bruke i vann), du får med en valpedummy av meg. Pinner finnes overalt og en pinnegal hund er IKKE gøy! Med en dummy er det du som leder som tar inititiv til aktivitet og det er du som avslutter aktiviteten. Unngå for all del enhver form for "drakamp". Valpen vil bli svært oppkavet og gjerne begynne å knurre og bjeffe, samt at dette også er den raskeste og sikreste måten å ødlegge en god apportør på. "Drakamp" er svært uheldig og må ikke forekomme......Delta på valpekurs og gjerne også et dressurskurs, gjerne et retrieverkurs med apporteringstrening.. Det er svært lærerikt både for deg og hunden. Valpekurs fra 4 måneders alder er et "must". Ha et aktivt forhold til hunden din..... Mulighetene er mange, bruk fantasien....Alt fra å bære avisen inn fra postkassen til å trene jakt, spor, lydighet, agility er arbeid som du og hunden gjør SAMMEN. La den løse oppgaver.
Vi har gratis treninger/samlinger for valpekjøpere her hjemme hos oss, men jeg anbefaler alle å gå et valpekurs/dressurkurs først. Hunder elsker å jobbe og en hund som blir stimulert både fysisk og psykisk er en lykkelig hund...
JEG ØNSKER DERE MASSE LYKKE TIL !!!!
|
|
